Kuren ble primært utviklet og brukt på svært dårlige kreftpatienter som ikke fikk annen behandling. Etterhvert har man begynt å gi den i tillegg til annen behandling som f.eks. strålebehandling og cellgifter. Vi har inntryck av at pasientene tåler disse behanlingsformer bedre når de får støttekuren i tillegg.

I forbindelse med kreftesykdommer snakkes det stadig mer om immunologi. Sansynligvis oppstår det hos oss alle kreftceller i kroppen en eller flere ganger i løpet av livet, men det er bare hos få av oss at det oppstår kreft. Dette er fordi kroppens immunsystem rydder disse spontant oppståtte kreftceller av vegen. De har også vist seg at kroppen danner antistoffer mot manifest kreft, men det er storre variasjoner både i forhold til kreftform og fra menneske til menneske. Vi har per idag ikke tilgjengelige medikamenter til praktiskt klinisk bruk som virker immunstumulerende. Tanken bak Nitterkuren er at den skal bygger opp kroppen generelt og at den derved skal virke stumulerende på immunsystemet.

Det er viktig å være klar over følgende forhold:

1. Nitterkuren erstatter ikke annen kreftbehandling. Den er ment som en støttebehandling for at annen behandling skal kunne tåles bedre. Pasienter som ikke får annen behandling skal kunne tåles bedre. Pasienter som ikke får annen behanndling føler seg ofte betydelig bedre for en kortere eller lengre periode når de står på Nitterkuren.

2. Nitterkuren er ingen mirakelkur som helbreder kreft. Min erfaring er att svært mange pasienter føler seg bedre og man har inntrykk av at noen kanskje også lever lenger, men dette er ikke bevist. Man har sett tilbakegang av ondartede forandringer hos enkeltpasienter, men detter er icke det vanlige. I den situasjonen de fleste av disse pasinetene er i, er det svært vesentlig med økt livskalitet og det er det mange som opplever med støttebehandlingen. Bare dette at noe gjøres for pasientene er svært viktig.

Konklusjonen blir som følger: Kuren kan gies enten sammen med annen kreftbehandling eller også alene i den hensikt å bedre pasientenes allmentilstand.

Nitterkuren har følgende basiskomponenter:
1. Betolvex 1 ml intramuskulært 2 x i uken de første 4 uker, siden 1x per uke. Hos svært dårlige pasienter er det mange som fortsetter med B12 2 ganger i uken utöver de 4 ukene.
Tankem bak Betolvex er at det er vist at høydoser B12 kan påvirke differentieringen av en spesiell type hjernetumores og det kan stoppe prekankrøse foranringer (forstadier til kreft) i bronker hos røykere. Endelig har det kommet rapporter om effekt av høydose B12 på thyreoideacancer. Alt dette er spredte rapporter og mye forskning gjenstår.
For ca. 15 år siden ble det gjordt en del undersøkelser for å se hvordn det gikk med disse store B12 mengdene som ble injisert. Det viste seg da at ca halvparten går ut i urinen raskt. Man får, naturlig nok, svært høye serumkonsentrasjoner. Det kunne se ut som om de som hadde sykdommen under best kontroll var de som oppnådde de høyeste serumkonsentrasjoner. Når sykdommen begynte å aktiveres på nytt og det gikk nedover med pasientene igjen fikk man et fall av B12 verdiene. Hvorfor det forholdt seg slik vet man ikke.

2. Gammaglobulin 2 ml intramuskulært 1x i uken. På dårlige pasienter kan det godt setter 2 ganger i uken de første uker. Tanken bak Gammaglobulin er at man skal prøve å forhindrer at pasienten får andere infeksjoner. På denne måten håper man at immunapparatet i større grad skal konsentrere seg kom å bekjempe kreftsykdommen.

3. Ernæringstilskudd i form av Medasond, AFI-Nutrin, Fortimel og liknende. Hva en velger avhenger litt av om pasienten bare kan drikke, generelt kosthold og allmenntilstand.

Punktene 1-3 gies til alle pasienter. I tillegg er det enkelte stoffer som gies i tillegg på enkelte kreftformer.

4. Anabole steroider som f. eks. Primobolan-Depot. Dette har tidligere særlig vært brukt på ca mammae med skjelettspredning. Man har ofte gitt dette hver 2 uke i 8 uker, så hver 3-4 uke. Det er viktig at pasentene orienteres om de negative androgene bivirkninger i form av irreversiber skjeggvekst og grovere stemme. Dette må ikke gies til pasienter med ca. prostata, gulsot eller mye spredning til lever.

5. Cyklocapron. Dette er en fibrinolysehemmer. Må ikke gies til pasenter med cardiovasculær sykdom. Obs . den økte faren for tromboser. Tanken bak Cyclocapron er at det er en økt trombosetendens i tumorvev og at man skal få til en økt trombosering i tumorvev og dermed svekke ernæringen til tumor. Vidare har det vært snakket om at det kan skje en slags fibrinnkapsling av svulsten ved bruk av Cyclokapron. Det har i Sverige vært gjordt dyreforsøk som kan gi mistanke om at de skisserte forklaringer kan ha noe for seg, men mye forskning gjenstår. Vanlig dose har vært 1-2 tabl. x 3 og det har vært gitt til pasenter med stor spredning.

Alle medikamenter dekkes stort sett over Folketrygden på pk.2.13. Her får man dekket 2/3 etter først å ha nådd en maksimal egenandel. Dette har gått greitt ved de kaller fleste Trygdekontorer.

Hvor lenge behandlingen skal pågå er vanskelig å si. Man har stort sett gitt behandlingen så lenge pasienten har vært i live. Dersom det har gått svært lenge har jeg forsøkt å øke intervallene mellom injeksjonene. De aller fleste jag har hatt kontakt med har fortsatt behandlingen så lenge de har levet.

Det skal forøvrig nevnes at jeg tidligere har kombinert Nitterkuren med 5FU ved colo-rectalcancer og det har jeg hatt endel gledje av noen ganger.

Jeg er ikke kjent med at medikamentene som brukes i kuren har gitt spesielle bivirkninger frasett svært skjeldne hudreaksjoner av allergisk art.

Lorentz H.Nitter jr
Spes. alm.med.